Veifinning for Hunndalen

01 Innsiktsfase

Ekskursjon

Tidlig i prosjektet dro vi på ekskursjon til Hunndalen for å oppleve området på nært hold. Vi observerte bevegelsesmønstre, eksisterende skilting og naturlige orienteringspunkter, og fikk et realistisk bilde av hvilke utfordringer brukere møter når de skal finne frem i området

Intervju

Vi gjennomførte korte, uformelle intervjuer med beboere i Elveparken, der vi stilte åpne spørsmål om deres forhold til området og hvordan de navigerer. Vi ba også intervjuobjektene om å tegne vanlige ruter de tar i Hunndalen på et kart vi tok med. Men først ba vi dem tegne et kognitivt kart. Altså tegne Hunndalen slik de husker det. Dette ga oss masse verdifull informasjon over hvor vi skal prioritere skiltingen.

Personas og brukerreiser

Vi utviklet fire personas som dekker ulike aldersgrupper og livssituasjoner, fra nyinnflyttede barnefamilier og ungdomsskoleelever til turister og eldre med nedsatt funksjonsevne. Brukerreisene hjalp oss å identifisere konkrete behov, som bedre skilting til Folkets Hus, større skrift og mer tilgjengelige parkeringsplasser.

Moodboard

Vi lagde flere moodboards med ulike skilttyper, materialer og farger. Tidlig i prosessen ble vi enige om at vi ville bygge konseptet rundt Hunndalens industrihistorie, og corten stål pekte seg raskt ut som et materiale som kombinerte historisk forankring med praktisk vedlikeholdsfrihet.

02 Utviklingsfase

Kart utvikling

Kartarbeidet startet tidlig, og etter å ha testet både en lys og mørk versjon valgte vi den negative da den ga et renere uttrykk. Vi lot Hunnselvas form definere kartets ytterkant — et bevisst brudd med den tradisjonelle rektangulære kartformen.

Skisser

Her vises en oversikt over skisseprosessen på de forkjellige type skiltene. Utviklingen av oversiktsskiltet handlet om format, kartutskjæring og balanse mellom kart og tilleggsinformasjon. Utskjært tekst på toppen ble forkastet da det svekket lesbarheten. Stedsskiltene gjennomgikk mange iterasjoner med varierende format, tekst og bildebruk, før vi landet på en enkel løsning: Hunnselva langs toppen, stedsnavn i hvite bokstaver, og en unik utskjært form i bunnen for hvert sted. Retningsskiltene holdt seg relativt stabile gjennom prosjektet, med justeringer i balanse mellom luft, tekst og piler.