01 Innsiktsfase
Vi gjennomførte en ekskursjon til Emanuel Vigeland Museum, der vi fikk oppleve museets rom, stemning og kontekst fysisk. I forbindelse med besøket hadde vi også en spørrerunde med oppdragsgiver, som ga innsikt i museets behov, utfordringer og ønsker for en ny nettside.
UX-evalueringen av den eksisterende løsningen avdekket flere sentrale svakheter knyttet til struktur, navigasjon og brukervennlighet. Nettsiden fremstår også som svært utdatert, både visuelt og teknisk, noe som påvirker tillit og brukeropplevelse. Den mangler tydelig visuelt hierarki, noe som gjør det vanskelig å skanne innhold og finne relevant informasjon. Viktig informasjon er fragmentert og spredt, og løsningen er dårlig tilpasset mobil med uklare handlingspunkter for oppgaver som billettkjøp og booking.
Arbeidet med personas ga verdifull innsikt i ulike brukergrupper og deres behov. Ved å konkretisere brukere som turister, konsertpublikum og arrangører, fikk vi bedre forståelse for hvilke oppgaver nettsiden må støtte. Personaene synliggjorde behov for tydelig informasjon, enkel navigasjon og effektiv billett- og bookingflyt. De fungerte også som et viktig verktøy for å prioritere funksjonalitet og sikre at designbeslutninger tok utgangspunkt i reelle brukerbehov.
MoSCoW-prioriteringen ble brukt for å strukturere hvilke funksjoner som var viktigst i løsningen. Metoden gjorde det mulig å skille mellom kritiske behov (Must have), viktige forbedringer (Should have) og ønskelige tillegg (Could have). Dette bidro til å holde fokus på kjernefunksjoner som billettkjøp, arrangementsoversikt og praktisk informasjon. Samtidig sikret det en realistisk avgrensning av prosjektet og tydelige prioriteringer i designprosessen.
02 Utviklingsfase
Sitemapet viser nettsidens struktur. Det organiserer innholdet i seks tydelige hovedområder: Hjem, Arrangementer, Om mausoleet, Galleri, Livslinje, Biletter/Booking, og Informasjon. Strukturen bygger direkte på funnene fra innsiktsarbeidet og løser fragmenteringsproblemet i dagens løsning ved å samle relatert informasjon. Brukere som ønsker å besøke museet finner praktisk informasjon på ett sted, konsertinformasjon er tydeligere samlet, og de som vil lære mer om Vigeland kan utforske galleri og livslinje.
Vi utviklet en stemme for Emanuel Vigeland Museums som er rolig, presis og selvbevisst. Den inviterer uten å overtale, og lar verket tale for seg selv. Språket skal være poetisk, men ikke uklart. Det skal være sanselig, men ikke overdrevent. Tonen er varm nok til å ønske velkommen, men samtidig alvorlig nok til å ivareta museets kunstneriske tyngde. Vi ønsket å unngå et språk som minner om tradisjonell turistmarkedsføring. Derfor unngår vi utropstegn, superlativer og tomme formuleringer som «kom og opplev!». I stedet bruker vi korte setninger, tydelige formuleringer og ord som understøtter museets atmosfære, som "mørke", "stillhet", "etterklang", "liv" og "død". Denne tone of voice-en påvirker både tekstinnhold, knappetekster og hvordan nettsiden presenterer museet. Målet er å skape en digital opplevelse som føles rolig, verdig og særegen.
I den tidlige designfasen utviklet vi lo-fi-skisser med fokus på struktur, navigasjon og brukerflyt, med utgangspunkt i sitemapet og de viktigste brukeroppgavene. Vi arbeidet mobil-first, noe som tvang oss til å prioritere innhold tydelig og tenke nøye gjennom rekkefølge og hierarki. Skissene ble testet på brukere med oppgaver som å finne konserter, åpningstider og billetter. Tilbakemeldingene viste at den nye strukturen ble opplevd som mer oversiktlig, men at enkelte sider var for like og at hierarkiet kunne være tydeligere.