01 Innsiktsfase
En svært viktig del av prosessen var å undersøke hvordan andre tidsskrifter har utformet oppsett og visuell struktur. Jeg så spesielt på hvordan de organiserer innhold, bruker typografi og bygger en helhetlig identitet gjennom layout. Jeg samlet inspirasjon fra blant annet Aperture (et fotografitidsskrift), BLA – Bokvennen Litterære Avis, Tidsskriftet Fett og Obos-bladet. Disse ga nyttig innsikt i ulike måter å strukturere og presentere innhold på.
Aperture Magazine
02 Utviklingsfase
Utviklingsfasen startet med to tydelige retninger. Den ene var myk, rolig og mer tradisjonelt avispreget. Den andre var mer dristig og energisk, med et tydeligere magasinuttrykk. Selv om begge kunne fungere for et litteraturtidsskrift, valgte jeg sistnevnte med utgangspunkt i målgruppen (litteraturinteresserte i alderen 20–40 år). Et mer energisk og utradisjonelt uttrykk vurderte jeg som bedre egnet til å engasjere et yngre publikum.
Navnet FRIKSJON oppstod som et resultat av to tanker: at god litteratur nesten alltid inneholder en form for motstand eller spenning, og at et tidsskrift kan fungere som en nøytral arena der ulike stemmer møtes. Ordet signaliserer også energi og bevegelse, kvaliteter som skulle prege det visuelle uttrykket like mye som det redaksjonelle.
Tanken bak omslaget var hele tiden at det skulle formidle energi og bevegelse. I de tidlige skissene var motivet plassert kun på forsiden, men det å la bildet strekke seg over hele oppslaget – slik de store overskriftene gjør på innsiden av tidsskrifet, ga tidsskriftet et mer helhetlig og konsistent uttrykk. Omslaget ble en naturlig forlengelse av det visuelle systemet innvendig, heller enn noe separat. I tillegg gir splittelsen av bildet en følelse av – ja, nettopp splittelse. Midtsømmen skjærer gjennom motivet og skaper en visuell spenning som aktivt støtter opp under konseptet og navnet. Det føles ikke som en tilfeldig konsekvens av formatet, men som noe som er en del av uttrykket.
Utviklingen av innmaten bød på noen utfordringer underveis. Tidlig i prosessen hadde jeg en idé om å introdusere hvert essay med et sitat fra teksten – en slags visuell og innholdsmessig appetittvekker. Problemet var at det skapte forvirring om hva som tilhørte hva. Jeg prøvde ulike løsninger for å skille dem tydeligere, men innså til slutt at uansett grep ville det skape unødvendig støy for leseren. Å ta det bort var det ryddigste valget.
En annen utfordring var å strukturere informasjonen som introduserer hver kritikktekst; kritikktittel, bilde av boken, boktittel, forfatter, forlag, sidetall og anmelderens navn. Det tok flere forsøk å finne en hierarkisk rekkefølge som både separerte elementene tydelig og lot dem henge naturlig sammen som én sammenhengende enhet.